Vår erfaring.

 

Man kan lese opp og ned om rasen, men ingenting er som førstehåndsinformasjon!
Vår erfaring er at noe stemmer med beskrivelsene til f.eks NKK, og noe ikke.

Det blir sagt at hundene ikke passer så godt med små barn, det kan vi avkrefte på stående fot.
Det går helt utmerket. Vi har barn fra 0 til 44, og det går kjempebra!

De skal røyte lite, og det er sant, men er de stresset, f.eks når det er mye reising osv, da slipper de gjerne litt pels. I røyteperioden ses hårene sjeldent på gulvet, men det ligger igjen på tekstil de ligger på, legger du et pledd der de pleier å ligge, så fikser du den biffen.

De er meget lettstelte. Enkle å vaske, blir fort tørre. De er energiske, men ikke så man blir gale av de hvis du ikke går turer hver dag, men de søker gjerne øyekontakt med deg for å friste deg utpå å leke e.eks med å kaste ball i stua, at du gjemmer ting de kan søke etter, trikstrening, lydighet osv. De er små, men langbente nok til å holde godt følge med deg i all slags terreng. De holder samme tempo som en hest på tur, og de er utholdende, så om du er skeptisk til om hunden kanskje blir for liten til å være med deg på fjellet, så skal du ikke tenke på dèt.

De vi har her hjemme finnes ikke aggressive, selv om noen individer i rasen har vist seg å ikke være helt stabile. Her spiller kanskje linjer en rolle, kanskje oppvekst, kanskje oppdragelse, men min opplevelse er utelukkende positive, de har aldri vært aggresive eller ustabile på noen måte, verken våre hunder eller noen andre brasser vi kjenner.

Jeg tenker at uansett, så lenge du spiller på lag med din hund, og gir den trygge, klare rammer, så har du en trygg og god hund. Pass på hvem du kjøper hund av, forhør deg om tidligere kull, forhør deg om lynnet og helsen til foreldrene til valpen. Ta gjerne kontakt med terrierklubben for råd om hvordan velge oppdretter.

En annen ting vi elsker med rasen; de stikker ikke av! De tåler åpne ytterdører, de går ut og vokter eiendommen sin, men er aldri langt unna, aldri lengre enn at de hører deg hvis du roper. Meget glade i menneskene sine, disse trofaste brassene. Det finnes selvsagt noen unntak, det er det i alle regler, men vi har enda ikke eid en avstikker.

 

Eneste negative med denne rasen vil jeg påstå er bjeffingen, men også her finnes det variasjoner. Noen individer er veldig bjeffete av seg. Hulda vår er til tider hysterisk, Diesel er meget stille helt til han er sammen med Hulda, de to sammen konkurrerer i den beste varsleren! Safira bjeffer litt når det går folk forbi, Vida kan kanskje ikke bjeffe, hvem vet, vi har aldri hørt det. 

De er heldigvis bare varslere, så det går fort over, og de står aldri å river seg uten grunn, så de er megen nabolag-vennlige.

En annen sak er terrier-lynne.

En terrier er kjent for å være sta og egen, men brassen er en litt mildere terrier. De er ikke vansklige å bestemme over, og lærer fort sin plass i hierakiet, med enkle grep når den er valp. Men der er også individelle forskjeller. Hulda trenger en påminnelse noen ganger i året om hvordan rangen egentlig er i flokken, hun er tross alt "dronning over hus og hjem, og vi mennesker er heldige som får lov å bo med henne", mens Diesel, som er en pleaser og lever bare for å elske deg, blir såret om du tror han mente noe annet enn å bare elske alt og alle.

Uansett så anbefaler vi alle å sette seg godt inn i hundeoppdragelse, kjøp gjerne en bok, gå på valpekurs/unghundkurs, og vær forberedt på å forme din egen hund.

Vi får ofte spørsmål om hvordan brassene tåler kulde. Der har vi litt forskjellige erfaringer.

Jeg tror de er skapt like forksjellige som oss folk, noen er født frosenpinner, mens andre ikke liker å ha det for vamt, og er gjerne timesvis ute i all slags vær. Diesel vår er en slik som ikke bryr seg så mye om snø, går gjerne inn for å få puste på sommeren, mens Hulda er en frosenpinne som bare trenger dundyne på et ullskinn, foran peisen, hele vinteren.

Nei, denne rasen tror jeg det skal bli vanskelig å "toppe".

En allroundhund, som passer til far som går på fjellet i tide og utide, mor som helst sitter hjemme å strikker, bror som kun gidder å gå små turer av og til og søster som liker å jogge. Er du av de som liker å bo trangt, passer denne utmerket. Men de tar gjerne stor plass i sengen. Har du et palass, sørger hunden for å likevel klare å være i alle rommene ca samtidig, hvis den får lov. Vi har hundene med i trailer og i fritidsbåten, de er innklemte med oss i bobilen og de nyter late dager i sofa.

De er fysisk sterke, de kan dra akebrett og tåler smerter greit hvis de skader seg.

Eller...Hulda er en hardfør dame, hun tåler omentrent å bli overkjørt av en bil uten at hun gidder å si så mye, mens Diesel og Ronja hyler og halter og gjerne i dagevis, hvis noen roper nei til de..Så alt er relativt. I en situasjon der de f.eks ligger i veien i en stol, skvetter Diesel unna før du vet han var der, mens Hulda lar seg presse ned i sofaen av en stor rompe, og ligger der til du selv flytter henne, hun trenger ikke oksygen for å overleve. 

 

                                                                                                                

Farger og hale.

Du får brassen i flere farver, sort, blå, brun eller isabell. 

i rasebeskrivelsen står fargene beskrevet slik:

"Bunnfargen er hovedsaklig hvit med sorte, blå, brune eller isabella tegninger. Følgende tegninger er typisk og må alltid finnes : tan tegninger over øynene, på begge sider av snuten, og inni og langs kanten av ørene. Disse kan strekke seg til andre kroppsdeler og grense til tegningen der. Hodet må alltid ha sorte, blå, brune eller isabella tegning i panne og på ørene. Det kan være et hvitt bliss, fortrinnsvis langs pannefuren og på siden av snuten, så harmonsik fordelt som mulig."

 

Om hale står det:

"Naturlig kort eller lang. Hvis lang skal den ikke rekke nedenfor hasen. Kraftfull og lavt ansatt, båret lykkelig og når den er lang; i en myk bue, ikke krøllet over ryggen."

 

Det vil si at denne rasen faktisk fødes med begge lengder. I et og samme kull kan det fødes valper med både bob og lang hale.

 

Hva NKK sier om rasen.

 

Nøkkelord

  • Aktiv rase
  • Intelligent
  • Egner seg godt til hundesport
  • Vennlig
  • Hengiven

 

Egenskaper/mentalitet

Rastløs, våken, aktiv og ivrig. Vennlig og hengiven overfor kjente.

Størrelse/utseende:

Helhetsintrykket er en lettbygd, harmonisk og stram hund. Kvadratisk med rundere linjer enn en foxterrier. Mellomstor hund med maksvekt 10 kg. Korthåret. Glatt og fin pels som ligger tett inntil huden. 

Pelsstell:

Lite pelsstell.

Helse: 

Jevnt over en sunn og frisk rase. Det finnes en egen, rasebundet muskel/skjelettsykdom, men syke valper er lette å identifisere tidlig og vil bli luket ut hos oppdretter. For øvrig kan vanlige sykdommer hos små raser forekomme, som f.eks. patella luksajon, øyelidelser og tannproblemer

Historie:

Rasens forfedre kom fra England og Frankrike, enten ved direkte importer eller via skipshunder. Disse krysset seg igjen med lokale hunder. Etter hvert ble rasen noe kjent også utenfor Brasil. Rasen kommer fra Brasil og den ligner, og har muligens, fox terrieren som stamfar. Noen mener derimot at det kan være andre stamfedre, f.eks. jack russell terrier. Rasen ble så sent som i 1996 anerkjent av FCI. Andre navn på rasen er terrier brasileiro, fox paulistinha og brasse.

 

Vi oppdrettere ønsker at du setter deg skikkelig inn i rasen.

Du kan lese mer om rasen og dens helse i RAS-dokumentet nedenfor. RAS står for Rasespesifikke avlstrategier, og gir en god innføring i rasens status i dag, og klubbens fokus når det gjelder avl fremover. 

Rasestandard.