Vår erfaring.

Man kan lese opp og ned om rasen, men ingenting er som førstehåndsinformasjon!
Vår erfaring er at noe stemmer med beskrivelsene til f.eks NKK, og noe ikke.

Det blir sagt at hundene ikke passer så godt med små barn, det kan vi avkrefte på stående fot.
Det går helt utmerket. Vi har hatt barn fra 0 år til 46, og det går kjempebra! Nå har vi en 3 åring som stadig prøver å ta livet av de, men så lenge vi redder hundene fra guttungen når han er hjemme, så skal de nok overleve, tenker jeg. (Takk til de snille og altfor tålmodige hundene for å gi barnet vårt verdens beste oppvekst med snille hunder <3)

De skal røyte lite, og det er sant, men er de stresset, f.eks når det er mye reising osv, da slipper de gjerne litt pels. I røyteperioden ses hårene sjeldent på gulvet, men det ligger igjen på tekstil de ligger på, legger du et pledd der de pleier å ligge, så fikser du den biffen. Vil si disse er en fryd å ha i hus, vi ser sjelden hår, verken i møblene eller på gulvet! De sikler ikke, røyter ikke, bjeffer ikke på fugler, de lukter ikke hund, de er meget renslige, tørker lett, og vi har flere rundt oss meg varierende grad av allergi, noen blir jo helt tette og hovne, andre bare klør litt, men samtlige tåler noen timer hos oss og hundene uten særlig besvær! Så med disse kan jeg anbefale at hvis du har noen som av og til kommer på familiemiddager og enkelte overnattinger som ikke tåler hund særlig bra, prøv det med en brasse!

De er energiske, men ikke så man blir gale av de hvis du ikke går turer hver dag, men de søker gjerne øyekontakt med deg for å friste deg utpå å leke e.eks med å kaste ball i stua, at du gjemmer ting de kan søke etter, trikstrening, lydighet osv. Gir du de noe å stimulere seg med, en tur eller trikstrenging, så sover de seg stort sett gjennom resten av dagen, med mindre det er matlaging. Disse puddingene er noen sofagriser helt til du byr på noe mat eller action!

Det er også veldig viktig, fra de kommer hjem til deg, og øve på å slappe av. Søvn avler søvn, energi avler energi, dette kjenner vi fra før. Hvis valpen ikke lærer seg å ligge i ro, får hjelp til å roe ned og ta livet med ro, kan du ende opp med mye kaos rundt deg, og det er verken bra for deg eller hunden. Vi fokuserer mye på å ligge. Vi trener like mye på å ligge på plass som alt annet, vil tippe 50% ligg i ro, 50% resterende trening/oppdragelse.

De er små, men langbente nok til å holde godt følge med deg i all slags terreng. De holder samme tempo som en hest på tur, og de er utholdende, så om du er skeptisk til om hunden kanskje blir for liten til å være med deg på fjellet, så skal du ikke tenke på dèt.

En annen ting vi elsker med rasen; de stikker ikke av! De tåler åpne ytterdører, de går ut og vokter eiendommen sin, men er aldri langt unna, aldri lengre enn at de hører deg hvis du roper. Meget glade i menneskene sine, disse trofaste brassene. Det finnes selvsagt noen unntak, det er det i alle regler, men vi har enda ikke eid en avstikker.

Eneste negative med denne rasen vil jeg påstå er bjeffingen på enkelte, som regel er disse hundene milde i sin varsling, men de kan være høylytte i flokk, men roer seg heldigvis fort når de får beskjed.

Noen av hundene våre liker å varsle, men de fleste er faktisk ganske stille når det kommer folk.

De er heldigvis bare varslere, så det går fort over, og de står aldri å river seg uten grunn, så de er megen nabolag og leilighet-vennlige.

De går veldig godt overens med alle hundene som kommer innom hundepensjonatet vårt. De er omgjengelige, lekne, respektfulle og forsiktige, alt etter hvordan hundene de møter er. Jeg har ingen betenkligheter med å møte andre hunder på tur, og jeg har aldri følt et behov for å "løfte opp hunden" når det kommer noe digert og bjeffende i bånd mot oss. De går på og snuser i alle fremmedhunders romper, og stifter fort nye bekjentskaper. 

En annen sak er terrier-lynne.

En terrier er kjent for å være sta og egen, men brassen er en mildere terrier. De er ikke vansklige å bestemme over, og de er ikke egenrådige. Men der er også individuelle forskjeller. Hulda trengte en påminnelse noen ganger om hvordan rangen egentlig er i flokken, mens f. eks Safira og Diesel, som er pleasere og lever kun for å kunne elske deg så høyt som det går ann, blir såret om du tror de mente noe annet enn å bare elske alt og alle. Ronja tenker litt på hva du har "foreslått", vurderer det noen sekunder opp i mot sine egne planer, og venter gjerne på en ekstra "oppmuntring". helst gjennomført i en litt høyere toneleie, før hun endelig gjennomfører hva jeg "foreslo".... Jada! Men aldri motsier hun meg helt. Og helst er hun rask med å være med på notene. 

Uansett så anbefaler vi alle å sette seg godt inn i hundeoppdragelse, kjøp gjerne en bok, gå på valpekurs/unghundkurs, og vær forberedt på å forme din egen hund.

Vi får ofte spørsmål om hvordan brassene tåler kulde. Der har vi litt forskjellige erfaringer.

Jeg tror de er skapt like forskjellige som oss folk, noen er født frosenpinner, mens andre ikke liker å ha det for vamt, og er gjerne timesvis ute i all slags vær. Diesel vår er en slik som ikke bryr seg så mye om snø, går gjerne inn for å få puste på sommeren, mens Ronja er litt kaldere av seg igjen. Men her hjemme på vinteren ser du aldri oss kle på hundene for å være ute en halvtimes tid selv i 10 minus, så de tåler såpass her i nord, og er det en mild vinter så, kan de gjerne være ute et par timer før de begynner å bli kalde. Med sokker og dekken tåler de selvsagt mye mer!

Nei, denne rasen tror jeg det skal bli vanskelig å "toppe".

En allroundhund, som passer til far som går på fjellet i tide og utide, mor som helst sitter hjemme å strikker, bror som kun gidder å gå små turer av og til og søster som liker å jogge. Er du av de som liker å bo trangt, passer denne utmerket. Men de tar gjerne stor plass i sengen. Vi har hundene med i trailer og i fritidsbåten, de er innklemte med oss i bobilen og de nyter late dager i sofa.

De er fysisk sterke, de kan dra akebrett og tåler smerter greit hvis de skader seg.

Eller...Jentene våre er en hardføre damer, de tåler omentrent å bli overkjørt av en bil uten at de gidder å si så mye, mens f. eks  Diesel hyler og halter, gjerne i dagevis, hvis noen roper nei til han. Så alt er relativt. I en situasjon der de f.eks ligger i veien i en godstol, skvetter Diesel unna før du vet han var der, mens Ronja lar seg presse ned i sofaen av en stor rompe, og ligger der til du selv flytter henne, hun trenger jo ikke oksygen for å overleve, hun er jo en terrier brasileiro.

Farger og hale.

Du får brassen i flere farver, sort, blå, brun eller isabell. 

i rasebeskrivelsen står fargene beskrevet slik:

"Bunnfargen er hovedsaklig hvit med sorte, blå, brune eller isabella tegninger. Følgende tegninger er typisk og må alltid finnes : tan tegninger over øynene, på begge sider av snuten, og inni og langs kanten av ørene. Disse kan strekke seg til andre kroppsdeler og grense til tegningen der. Hodet må alltid ha sorte, blå, brune eller isabella tegning i panne og på ørene. Det kan være et hvitt bliss, fortrinnsvis langs pannefuren og på siden av snuten, så harmonsik fordelt som mulig."

Om hale står det:

"Naturlig kort eller lang. Hvis lang skal den ikke rekke nedenfor hasen. Kraftfull og lavt ansatt, båret lykkelig og når den er lang; i en myk bue, ikke krøllet over ryggen."

Det vil si at denne rasen faktisk fødes med begge lengder. I et og samme kull kan det fødes valper med både bob og lang hale.

Hva NKK sier om rasen.

Nøkkelord

• Aktiv rase
• Intelligent
• Egner seg godt til hundesport
• Vennlig
• Hengiven

Egenskaper/mentalitet

Rastløs, våken, aktiv og ivrig. Vennlig og hengiven overfor kjente.

Størrelse/utseende:

Helhetsintrykket er en lettbygd, harmonisk og stram hund. Kvadratisk med rundere linjer enn en foxterrier. Mellomstor hund med maksvekt 10 kg. Korthåret. Glatt og fin pels som ligger tett inntil huden. 

Pelsstell:

Lite pelsstell.

Helse: 

Jevnt over en sunn og frisk rase. Det finnes en egen, rasebundet muskel/skjelettsykdom, men syke valper er lette å identifisere tidlig og vil bli luket ut hos oppdretter. For øvrig kan vanlige sykdommer hos små raser forekomme, som f.eks. patella luksajon, øyelidelser og tannproblemer

Historie:

Rasens forfedre kom fra England og Frankrike, enten ved direkte importer eller via skipshunder. Disse krysset seg igjen med lokale hunder. Etter hvert ble rasen noe kjent også utenfor Brasil. Rasen kommer fra Brasil og den ligner, og har muligens, fox terrieren som stamfar. Noen mener derimot at det kan være andre stamfedre, f.eks. jack russell terrier. Rasen ble så sent som i 1996 anerkjent av FCI. Andre navn på rasen er terrier brasileiro, fox paulistinha og brasse.

Vi oppdrettere ønsker at du setter deg skikkelig inn i rasen.

Du kan lese mer om rasen og dens helse i RAS-dokumentet nedenfor. RAS står for Rasespesifikke avlstrategier, og gir en god innføring i rasens status i dag, og klubbens fokus når det gjelder avl fremover.